DEN FØRSTE BILEN I ŠKODAS HISTORIE

Våren 1905 vurderte de to kompanjongene Laurin og Klement hvordan de skulle markere tiårsjubileet til selskapet deres som da produserte sykler og motorsykler. De valgte å gjøre det med å stake ut en helt ny retning: De ble enige om å bygge sitt første kjøretøy med fire hjul.

I april samme år, under motorutstillingen «Palace of Industry» i Praha, viste de fram sin V-motor med 6 hestekrefter (4,4 kW), som var tiltenkt den kommende bilmodellen.

Innen utgangen av året var to prototyper ferdigstilt. De ble vist for publikum, og gjennomgikk omfattende kjøretester. Bilen kunne derimot ikke kjøpes før i 1906, da den fikk offentlig typegodkjenning.

VOITURETTE er fransk, og betyr «liten vogn». Modellen ble raskt populær. Bilen hadde nemlig gode ytelser, og ga svært god valuta for pengene. I løpet av bare tre år stod VOITURETTE-modellene for 90% av salget i sin bilklasse, i hele keiserriket Østerrike-Ungarn.

Grunnstrukturen var en ramme av presset U-stål, naglet sammen med tverravstivere. Bilen hadde stiv for- og bakaksel, med semielliptiske bladfjærer. Drivlinjen var klassisk: Frontmotor, bakhjulsdrift, og en lærtrukket clutch foran girkassen. Den hadde tre gir pluss revers, noe som ikke var vanlig i små biler den gang.

Dersom clutchen begynte å slure i bratte bakker, kunne sjåføren ganske enkelt fylle på med litt sand fra veien gjennom en liten åpning – en form for «simply clever» anno 1906.

Ingeniørene i Mladá Boleslav arbeidet intenst med å utvikle sterkere, raskere og mer luksuriøse VOITURETTE-modeller. Innen utgangen av 1906 kom også VOITURETTE B, med en 1,4-liters motor som leverte 9 hestekrefter (6,7 kW). Det ble produsert 378 eksemplarer av denne modellen.

B ble etterfulgt av VOITURETTE C, en bil med en mye mer kraftfull tolitersmotor, som leverte 12 hestekrefter (8,8 kW). Her var også akselavstanden 700 mm lenger. Denne ble produsert i 63 eksemplarer.

Bare noen måneder etter at VOITURETTE A så dagens lys, utviklet Laurin & Klement også modell E, med en firesylindret motor på 4,6 liter og 35 hk (26 kW). Den ble igjen etterfulgt av modell F, med L-formet sylindertopp (alle ventilene på én rekke).

Det er knapt til å fatte: Bare to år etter at modell A ble typegodkjent, rullet en luksusbil som FF ut gjennom portene i fabrikken i Mladá Boleslav. Dette var den første åttesylindrede rekkemotoren i Sentral-Europa, og en av de første i hele verden. FF ble kjørt til prestisjetunge utstillinger i Berlin og Paris, og vakte mye oppmerksomhet på veien.

Den vannkjølte tosylindrede motoren med 7 hk (5,2 kW) hadde en enkel oppgave med bilens 500 kg. VOITURETTE A oppnådde en toppfart på 40 km/h. Ved behov for kraftige oppbremsinger, ble resultatet best om sjåføren tråkket på pedalen som virket på trommelen bak girkassen (kjent som kardangbrems), samtidig som han trakk i håndbrekket, som virket på tromlene ved bakhjulene.

VOITURETTE A hadde strengt tatt ikke et interiør, siden det var en åpen vogn for to personer. «Interiørdesignet» var i trå med stil og tradisjoner tidlig på 1900-tallet. Det ville selvsagt ikke tilfredsstille dagens krav, men bruken av kvalitetsmaterialer kan absolutt sammenlignes med dagen bilinteriør.

– Dette er et vakkert eksempel på de enorme fremskrittene som er gjort, både i bilindustrien, men også i samfunnet ellers, gjennom det forrige århundret. Som designer legger jeg også merke til den lidenskapen og innsatsen som er lagt i dette – akkurat slik som vi gjør i dag, sier Oliver Stefani, sjefsdesigner hos ŠKODA.

Suksessen til VOITURETTE A var ikke begrenset til hjemmemarkedet i Østerrike-Ungarn. På samme måte som tohjulingene fra Laurin & Klement, ble den også solgt blant annet i Tyskland. Førtifire biler av denne typen ble produsert mellom 1905 og 1907.

Bare en håndfull av disse er bevart i dag. Du finner ett originaleksemplar i den permanente utstillingen til ŠKODA Museum i Mladá Boleslav, og ett hos National Technical Museum i Praha. Denne VOITURETTE-en ble gitt som en personlig gave fra Václav Klement i 1930.