Selvkjørende biler: Dette betyr nivå 1-5

Autonom kjøring er en innovasjon som kommer til å endre bilverdenen i fremtiden. Når teknologien er på plass, trenger ikke mennesker lenger å bekymre seg for kjøringen – den kan ganske enkelt overlates til maskinen. Trafikken vil flyte bedre og sikrere, siden datamaskiner ikke lar seg distrahere av telefoner eller passasjerer. Mange funksjoner som gir delvis automatisert kjøring er allerede tilgjengelige – du bruker dem kanskje uten å være klar over at de er springbrettet over til full automatisering i fremtiden.

Dette gjelder de fleste bilene som er på veien i dag. Sjåføren har full kontroll over kjøretøyet, og alle dets funksjoner. Det lengste bilen strekkers seg til, er å gi føreren ulike varsel, for eksempel et pling og en lampe som lyser opp når det er fare for frost på veien.

Adaptiv cruisekontroll holder jevn hastighet og en sikker avstand til forankjørende biler – dette er et typisk eksempel på nivå 1. Bilens elektronikk gjør begrensede inngrep i kjøringen, for eksempel ved å få den til å akselerer, redusere farten, eller gi små styreutslag. Men bilen kan bare utføre en oppgave om gangen (den kan ikke kombinerer funksjoner). En hel rekke slike systemer finnes i dagens ŠKODA-er. Andre nivå 1-eksempler er «Lane Assist» (et system som holder bilen i riktig kjørefelt) og «Front Assist» (et system som hindrer kollisjoner).

Noen kjenner dette nivået som «føttene av pedalene, øynene på veien». Bilen kan i bunn og grunn utføre de samme funksjonene som beskrevet i nivå 1, men er i stand til å kombinere dem. Den kan for eksempel gi styreutslag samtidig som den øker eller reduserer gasspådraget. Likevel – føreren må være beredt til å overta umiddelbart, til enhver tid. Automatisk parkering er et typisk eksempel på nivå 2.

Systemet kan ta full kontroll over kjøretøyet under visse forhold. Et typisk eksempel er en relativt rett motorvei med gode markeringer av kjørefelt. Sjåføren trenger da ikke å ha hendene på rattet, og dersom han eller hun er modige nok, kan de ta øynene fra veien. Men: De må være beredt å ta over kjøringen dersom systemet ber om det. Autopiloten gir gass, styrer, slakker av og kan til og med unngå hinder på motorveien. Autonom kjøring på nivå 3 var siktemålet for ŠKODA VISION E, en konseptbil fra 2017, som viser den nære bilfremtiden. Dette var også merkets første helelektriske bil.

Føreren har muligheten til selv å kontrollere kjøretøyet, men dette er på ingen måte nødvendig. Bortsett fra i spesielle tilfeller, som ekstremvær eller kraftig snøfall, kan bilen håndtere alt selv. Det inkluderer situasjoner der sjåføren unnlater å respondere på bilens beskjed om å ta over kjøringen (i det tilfellet sørger systemet for en sikker stopp).

Rattet blir overflødig, siden bilen håndterer alle situasjoner. Den eneste «menneskelige oppgaven», er å sette seg inn i bilen og gi beskjed om hvor du vil bli kjørt.

Teknologi som må til for å nå nivå 3 er tilgjengelig, men vi venter på at lovgivingen følger opp. Det er grunnen til at du ikke blir tilbydd disse systemene fra bilprodusentene. Det er altså ikke bare opp til industrien å bestemme når vi får dette på veien. Lovgivningen som regulerer salg og bruk av slike systemer må komme først.

I teknologiutviklingsavdelingen utforsker og arbeider vi med teknologier for automatiserte kjørefunksjoner. Noen av dem er på nivå 4. Likevel, det å ta den riktige avgjørelsen om når de skal tas i bruk, er en kompleks oppgave. Selskapet arbeider for fullt med å klarlegge grunnlaget som trengs for denne beslutningen.

Funksjonell sikkerhet er en nøkkelfaktor. I dag er ulykke forårsaket av en fører sett på som trist, men en del av livet. En ulykke som forårsakes av en maskin vil derimot bli en skandale som undergraver folks tillit for mange år fremover. Teknologien må derfor konfigureres med reserveløsninger til å håndtere alle tenkelige funksjonsfeil. For eksempel energitilførsel, bremsesystem og styring – alle disse systemene må ha back-up. En av grunnene til at flere teknologier som registrerer bilens omgivelser kombineres, er å kompensere for de fysiske begrensningene til hvert av systemene. Og kompleks back-up-teknologi betyr selvsagt at kostnadene blir et problem. Med det mener jeg både de investeringene som produsenten må gjøre, og prisen på systemet. Siden kundene kan bli avskrekket av for dyre systemer, må vi finne en forsvarlig forretningsmodell, også.